The Eli Initiative

Vilje til endring - Rakkestad Høyres budsjettforslag for 2011 1 INNLEDNING I motsetning til en rekke andre kommuner har Rakkestad kommune aldri opplevd å se røde tall i regnskapet. Kommunen har alltid gått med overskudd og har sammenlignet med omkringliggende kommuner, en forholdsvis god økonomi. Dette kan imidlertid se ut til å endre seg i årene fremover. Hovedutfordringen for kommunen er at tjenesteproduksjonen må økes for å sikre at innbyggerene i Rakkestad får det tilbudet de har krav på. Rakkestad Høyre deler med dette rådmannens virkelighetsbeskrivelse og mener at kommunestyret nå må gjøre veivalg for å gjøre kommunen bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer. 2 EIENDOMSSKATT For å møte disse utfordringer mener rådmannen kommunen må øke inntektsgrunnlaget ved å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt er skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er altså eiendommen som er gjenstand for beskatning og eierens økonomiske situasjon ut

Eiendomsskatt igjen … Jeg vil først passe på å takke rådmannen for oppklarende svar på mitt leserinnlegg. Han påpeker i sitt svar at vi ikke har de helt store avvikene i antall årsverk i administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Selv om økningen fra 2006 til 2009 var litt vel dramatisk så kan vi nå sammenlgines med gjennomsnittet i Østfold og sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 11. Vi har imidlertid et ganske stort avvik i “netto driftsutgifter til administrasjon og styring” (Rakkestad: 13,0 prosent. Gjennomsnitt i Østfold: 8,8 prosent). I følge “Byråkratibarometer 2010” er gjennomsnittlig lønn til administrasjon pr innbyggere i kommunegruppe 11: 2248, mens Rakkestad sikrer seg bunnplassering med 3131. Sett over hele landet gir dette oss en 224 plass. Det vil si at det finnes 223 kommuner her i landet som har mindre utgifter til administrasjon pr innbygger, med Røyken kommune på første plass. Røyken bruker 1342 pr innbygger, mens Rakkestad som nevnt bruker 3131

Den siste tiden har vi kunnet lese at fremtiden ikke ser så lys ut i Rakkestad. Ikke kan vi lese eller skrive godt nok etter 10 år i Rakkestad skole, og økonomien ser ut til bli kritisk i åra fremover. Noe mer kan vi heller ikke forvente da de fleste foreldre ( i følge skolesjef Authen) er for lavt utdannet til å kunne bidra positivt i barnas utfordringer på skolen. Men, da er de kanskje også dumme nok til å ta i mot en ekstraregning over skatteseddelen uten å stille kritiske spørsmål, tenker sikkert rådmannen? Han ser at det er store “hull i bøtta”, pengene renner ut i strie strømmer og om noen få år får vi flere hull. Hva er da enklest? Lappe noen av de hullene som er der fra før, eller sørge for at kommunens innbyggere bidrar til å fylle på mer vann? Selv om vi kanskje er lavt utdannede bønder, så har vi på tross av dette lært oss noe grunnleggende matematikk, vi har lært oss å søke frem tall i KOSTRA på internett og vi har i mange tilfeller sundt bondevett. Dette er en kombinasjon

Det var en gang ei Bygd i et land ikke langt fra nybygde Soria Moria Slott. Bygda var i grunn ganske gjennomsnittlig, ikke altfor stor og ikke altfor liten, ikke altfor fattig, men heller ikke altfor rik. Bygda stod, som de fleste andre bygder i landet, overfor mange store utfordringer. Den hadde for mange år siden fått sendebud fra Slottet med lovnader om gull og grønne skoger, det skulle ikke mangle på hjelp til å møte utfordringene. Den lille Bygda fikk en liten smule og var fornøyd. Lite visste den at alle andre bygder, både de som var gjennomsnittlige og alle andre hadde fått lovnader om akkurat det samme, og at det snart var slutt på smulene. Etterhvert som utfordringene meldte seg og smulen var oppspist, skottet Bygda stadig oftere over til Slottet som lå og skinte der borte i det fjerne. Men Slottsherren og hans herskerinner hadde visst glemt den lille Bygda helt. Den lille Bygda var så autoritetstro og hadde så lavt selvbilde at den ikke turte å sende noen for å finne ut hvor

Nok et prosjekt under kategorien "Eli gjør ting hun ikke kan". Jeg har heklet en gryteklut. Den ble slett ikke værst mtp at jeg ikke har gjort noe lignende siden jeg hadde håndarbeid på barneskolen. Nå håper jeg at lærerne til min minste tror han har gjort alt sammen heeeeelt selv. Jeg hadde hvertfall trodd det hvis jeg var lærern.

Velkommen til utstilling Starter: 12. juli 2010 kl. 12:00 Slutter: 30. juli 2010 kl. 16:00 Sted: Galleri Stallen, Gamlebyen, Fredrikstad Ana Luisa Rebora er født 1962 i Guadalajara, Jalisco, Mexico. Hun har de siste 10 årene bodd i Norge i sommerhalvåret og i Mexico om vinteren. Ana Luisas artistiske vokabular ligger i det abstrakte og figurativ abstraksjon. Hennes bilder er en reise gjennom en verden av usigelig skjønnhet og mystikk. Gjennom labyrinter av lys og skygger åpenbares spøkelsesaktige skikkelser og motiver som skildrer menneskesinnet, ofte med engler som element. Gjennom motivenes form, farge og komposisjon makter Ana å skape en unik, oppriktig atmosfære og viser med dette at hun mestrer malerkunsten til fulle. Ana Luisa gir mye av seg selv i maleriene sine, og fordi de oppleves som så ærlige og ekte er hun en av sitt hjemlands mest anerkjente og respekterte kunstnere. Her i Norge en hun særlig kjent for sine englebilder som også kunstkjenneren dron

Jeg leste akkurat et dikt som en av mine gode politikervenner la ut. Min gode venns farmor gav henne et avisutklipp hvor diktet stod. Etter det har hun alltid hatt det med seg - som lærer og i sin praksis som ergoterapeut. Som gammel hjelpepleier med mange års erfaring på både dementavdeling og i hjemmesykepleien traff det meg rett i hjerterota og jeg kom plutselig på halvevalueringen i min første praksisperiode  som var på nettopp en avdeling for demente. Det var den gang vi fikk karakterer på praksisen og jeg var ung og mer eller mindre moden. Jeg husker lærer'n min (og jeg selv) var fornøyd med tilbakemeldingene fra kollegaene mine, men hun hadde et veldig viktig spørsmål. -Bortsett fra medisinhåndtering og vasketeknikker, hva er det viktigste du mener å ha lært av å være her så langt? Jeg som knapt hadde sett et pleietrengende menneske før, og langt mindre demente. Hva har jeg lært? Et spørsmål som umiddelbart virket ganske enkelt å svare på, ettersom jeg var så grønn da je

Ja, ikke at det er no nytt at jeg leser, for det gjør jeg til stadighet. Facebook har vært hyppig åpnet de senere åra, likeså Twitter og ymse blogger. I tillegg har jeg pløyd gjennom x antall kilo sakspapirer (samt produsert et par kilo selv), for ikke å snakke om pensumbøker. Nå skal jeg ærlig innrømme at skolebøkene nok ikke er lest fra perm til perm...ikke de som har med økonomi å gjøre ihvertfall. Da var det noe ganske annet da jeg studerte statsvitenskap. Det syns jeg var gøy så de bøkene ble lest ikke bare fra perm til perm, men forfra og bakover og omvendt...pluss litt til. Uff, nå avsporet jeg nesten hele innlegget. Altså jeg leser, og nyheten består i hva jeg leser. Jeg leser nemlig skjønnlitteratur. En helt ekte bok med stive permer og det hele. Det har jeg ikke gjort på mange år, og jeg kjenner i grunn at jeg har savnet det litt. Det var forresten helt tilfeldig at jeg begynte å lese den. Jeg er medlem av en bokklubb, men min andre halvdel er den som står for lesinga. Etter

Jeg opplever stadig å befinne meg i situasjoner hvor jeg føler meg tvunget til å gjøre ting jeg strengt tatt ikke kan. Som feks her om dagen da jeg ble bedt om å bake kake som skulle selges på turnoppvisning. Resultatet ble så som så. Den så ikke helt bra ut, men smakte veldig godt. Men nå derimot, har jeg frivill ig begitt meg inn på ukjent territorie. Nemlig bloggsfæren. Og resultatet av min nokså bravure eskapade? T ja, den som leser får se.