Jeg leser!

Ja, ikke at det er no nytt at jeg leser, for det gjør jeg til stadighet. Facebook har vært hyppig åpnet de senere åra, likeså Twitter og ymse blogger. I tillegg har jeg pløyd gjennom x antall kilo sakspapirer (samt produsert et par kilo selv), for ikke å snakke om pensumbøker. Nå skal jeg ærlig innrømme at skolebøkene nok ikke er lest fra perm til perm...ikke de som har med økonomi å gjøre ihvertfall. Da var det noe ganske annet da jeg studerte statsvitenskap. Det syns jeg var gøy så de bøkene ble lest ikke bare fra perm til perm, men forfra og bakover og omvendt...pluss litt til.

Uff, nå avsporet jeg nesten hele innlegget. Altså jeg leser, og nyheten består i hva jeg leser. Jeg leser nemlig skjønnlitteratur. En helt ekte bok med stive permer og det hele. Det har jeg ikke gjort på mange år, og jeg kjenner i grunn at jeg har savnet det litt. Det var forresten helt tilfeldig at jeg begynte å lese den. Jeg er medlem av en bokklubb, men min andre halvdel er den som står for lesinga. Ettersom det er han som leser, så er det også hans ansvar å avbestille bøker. Og i blandt hender det (ganske ofte egentlig) at det dumper en og annen "uønsket" bok ned i postkassa. Såkalte "uønskede" bøker kjennetegnes her i huset som über-romantiske, med masse klissete følerier og damer som blir forelsket i uoppnåelige menn. "Uønsket!" var min første tanke da jeg åpnet pakken fra Bokklubben og fikk se bokomslaget. "Et sommereventyr". Bare tittelen gir seg jo selv. Underteksten bekreftet mine anelser om at dette nok var en bok som aldri kom til å bli lest. "Hun er den perfekte hustru og mor -Han er den perfekte fristelse". Feministen i meg sa "legg den bort, legg den bort. Du kan ikke lese bøker som undergraver kvinnen som et selvstendig, tenkende, ressurssterkt vesen ved å fremstille de på en slik måte". Men det var noe med boken som vekket noe i meg...et eller annet udefinerbart. Så jeg ignorerte stemmen, åpnet boken og nå har jeg jaggu lest 50 sider. Den var "not at all" sånn som jeg hadde forestillt meg. Ikke masse klissete følerier, men ganske vanlige følerier. Følerier noen og enhver kan kjenne seg igjen i. Fantastisk. Men som sagt..ehhh skrevet..jeg har bare lest 50 sider, og det er jo mulig jeg blir litt skuffet etterhvert som handlingen skrider frem...men næh, jeg tror ikke det. Jeg tror "uønsket" blir "ønsket".