Gå til hovedinnhold

Om eiendomsskatt og dårlig skolerte rakstinger by Knut Ruud

Den siste tiden har vi kunnet lese at fremtiden ikke ser så lys ut i Rakkestad. Ikke kan vi lese eller skrive godt nok etter 10 år i Rakkestad skole, og økonomien ser ut til bli kritisk i åra fremover. Noe mer kan vi heller ikke forvente da de fleste foreldre ( i følge skolesjef Authen) er for lavt utdannet til å kunne bidra positivt i barnas utfordringer på skolen. Men, da er de kanskje også dumme nok til å ta i mot en ekstraregning over skatteseddelen uten å stille kritiske spørsmål, tenker sikkert rådmannen? Han ser at det er store “hull i bøtta”, pengene renner ut i strie strømmer og om noen få år får vi flere hull. Hva er da enklest? Lappe noen av de hullene som er der fra før, eller sørge for at kommunens innbyggere bidrar til å fylle på mer vann? Selv om vi kanskje er lavt utdannede bønder, så har vi på tross av dette lært oss noe grunnleggende matematikk, vi har lært oss å søke frem tall i KOSTRA på internett og vi har i mange tilfeller sundt bondevett. Dette er en kombinasjon som kan danne grunnlag for noen enkle observasjoner.
I følge KOSTRA hadde Rakkestad i 2006 ca 50 årsverk knyttet til administrasjonen. I 2009 hadde dette tallet økt til 71, noe som utgjør 43% økning i løpet av 3 år. Hvis man sammenligner Rakkestad med de andre kommunene i kommunegruppe 11, så kan vi i hvert fall slå oss på brystet og skryte av at vi er best i klassen når det gjelder å bruke penger til administrasjon. Så vi er tross alt ikke i bunnsjiktet på alle skalaer. Andre positive rangeringer vi kan trekke frem er: Vi er en av de beste på å eie fast eiendom, og dermed også gode på både driftsutgifter og investeringer knyttet til dette. Noen inntekter blir det også av dette, men det står ikke i stil med utgiftssiden. Vi er blant de beste til å bruke minst på skoleinnhold (dvs Lærere), vi er flinke til bruke mye på lønn knyttet til vann/avløp/renovasjon, vi er flinke til å bruke lite på samferdsel, og så videre.
Poenget mitt med denne listen er at rådmannen kanskje også burde se på utgiftssiden når han titter inn i krystallkulen, og dermed kunne presentere flere ulike alternativer for hvordan man skal løse fremtidens utfordringer. Det virker lit tafatt og kan misstolkes som latskap når man bare presenterer en mulig løsning for bygdas politikere, og spesielt når det som presenteres er den enkleste vei ut av uføret. Nemlig å skyve regningen over på innbyggerne via skatteseddelen. Eller deler Alf Thode Skog samme oppfatning som Authen, og regner derfor med at de lokale politikerne ikke er nok utdannet til å foreta mer komplekse vurderinger? Jeg håper virkelig ikke at rådmannen har blitt smittet av det lave ambisjonsnivået til vår skolesjef, for da er det virkelig på tide å se seg om etter andre beitemarker.
Med hilsen
Knut Ruud
Styremedlem, Rakkestad Høyre

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ser du søster….

Jeg leste akkurat et dikt som en av mine gode politikervenner la ut. Min gode venns farmor gav henne et avisutklipp hvor diktet stod. Etter det har hun alltid hatt det med seg - som lærer og i sin praksis som ergoterapeut. Som gammel hjelpepleier med mange års erfaring på både dementavdeling og i hjemmesykepleien traff det meg rett i hjerterota og jeg kom plutselig på halvevalueringen i min første praksisperiode  som var på nettopp en avdeling for demente. Det var den gang vi fikk karakterer på praksisen og jeg var ung og mer eller mindre moden. Jeg husker lærer'n min (og jeg selv) var fornøyd med tilbakemeldingene fra kollegaene mine, men hun hadde et veldig viktig spørsmål. -Bortsett fra medisinhåndtering og vasketeknikker, hva er det viktigste du mener å ha lært av å være her så langt? Jeg som knapt hadde sett et pleietrengende menneske før, og langt mindre demente. Hva har jeg lært? Et spørsmål som umiddelbart virket ganske enkelt å svare på, ettersom jeg var så grønn da je

Vold og overgrep mot barn - kampen trappes opp

Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes, og kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer. Mørketallene er store, men nyere norsk forskning viser at 21,2% kvinner og 7,8% menn har opplevd seksuelle overgrep eller krenkelser i barndommen. Det vil si ca 725 000 personer. Hvis man regner med voldsutsatte i tillegg, dreier det seg om godt over en million mennesker med traumatiske opplevelser. Vold og overgrep er ikke en privatsak, men et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som angår oss alle. Jeg er stolt av å tilhøre et parti som tar dette på alvor. Det har de vist gjennom hele denne regjeringsperioden. «En god barndom varer livet ut» ble lansert i 2014. Dette er en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Denne ble fulgt opp av  Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn ,  som inneholder en rekke tiltak og strategier for å redusere forekomsten av vold og overgrep. Et annet viktig aspekt i planen er at

Ana Luisa Rebora - salgsutstilling

Velkommen til utstilling Starter: 12. juli 2010 kl. 12:00 Slutter: 30. juli 2010 kl. 16:00 Sted: Galleri Stallen, Gamlebyen, Fredrikstad Ana Luisa Rebora er født 1962 i Guadalajara, Jalisco, Mexico. Hun har de siste 10 årene bodd i Norge i sommerhalvåret og i Mexico om vinteren. Ana Luisas artistiske vokabular ligger i det abstrakte og figurativ abstraksjon. Hennes bilder er en reise gjennom en verden av usigelig skjønnhet og mystikk. Gjennom labyrinter av lys og skygger åpenbares spøkelsesaktige skikkelser og motiver som skildrer menneskesinnet, ofte med engler som element. Gjennom motivenes form, farge og komposisjon makter Ana å skape en unik, oppriktig atmosfære og viser med dette at hun mestrer malerkunsten til fulle. Ana Luisa gir mye av seg selv i maleriene sine, og fordi de oppleves som så ærlige og ekte er hun en av sitt hjemlands mest anerkjente og respekterte kunstnere. Her i Norge en hun særlig kjent for sine englebilder som også kunstkjenneren dron