Den siste tiden har vi kunnet lese at fremtiden ikke ser så lys ut i Rakkestad. Ikke kan vi lese eller skrive godt nok etter 10 år i Rakkestad skole, og økonomien ser ut til bli kritisk i åra fremover. Noe mer kan vi heller ikke forvente da de fleste foreldre ( i følge skolesjef Authen) er for lavt utdannet til å kunne bidra positivt i barnas utfordringer på skolen. Men, da er de kanskje også dumme nok til å ta i mot en ekstraregning over skatteseddelen uten å stille kritiske spørsmål, tenker sikkert rådmannen? Han ser at det er store “hull i bøtta”, pengene renner ut i strie strømmer og om noen få år får vi flere hull. Hva er da enklest? Lappe noen av de hullene som er der fra før, eller sørge for at kommunens innbyggere bidrar til å fylle på mer vann? Selv om vi kanskje er lavt utdannede bønder, så har vi på tross av dette lært oss noe grunnleggende matematikk, vi har lært oss å søke frem tall i KOSTRA på internett og vi har i mange tilfeller sundt bondevett. Dette er en kombinasjon som kan danne grunnlag for noen enkle observasjoner.
I følge KOSTRA hadde Rakkestad i 2006 ca 50 årsverk knyttet til administrasjonen. I 2009 hadde dette tallet økt til 71, noe som utgjør 43% økning i løpet av 3 år. Hvis man sammenligner Rakkestad med de andre kommunene i kommunegruppe 11, så kan vi i hvert fall slå oss på brystet og skryte av at vi er best i klassen når det gjelder å bruke penger til administrasjon. Så vi er tross alt ikke i bunnsjiktet på alle skalaer. Andre positive rangeringer vi kan trekke frem er: Vi er en av de beste på å eie fast eiendom, og dermed også gode på både driftsutgifter og investeringer knyttet til dette. Noen inntekter blir det også av dette, men det står ikke i stil med utgiftssiden. Vi er blant de beste til å bruke minst på skoleinnhold (dvs Lærere), vi er flinke til bruke mye på lønn knyttet til vann/avløp/renovasjon, vi er flinke til å bruke lite på samferdsel, og så videre.
Poenget mitt med denne listen er at rådmannen kanskje også burde se på utgiftssiden når han titter inn i krystallkulen, og dermed kunne presentere flere ulike alternativer for hvordan man skal løse fremtidens utfordringer. Det virker lit tafatt og kan misstolkes som latskap når man bare presenterer en mulig løsning for bygdas politikere, og spesielt når det som presenteres er den enkleste vei ut av uføret. Nemlig å skyve regningen over på innbyggerne via skatteseddelen. Eller deler Alf Thode Skog samme oppfatning som Authen, og regner derfor med at de lokale politikerne ikke er nok utdannet til å foreta mer komplekse vurderinger? Jeg håper virkelig ikke at rådmannen har blitt smittet av det lave ambisjonsnivået til vår skolesjef, for da er det virkelig på tide å se seg om etter andre beitemarker.
Med hilsen
Knut Ruud
Styremedlem, Rakkestad Høyre
Kommentarer
Legg inn en kommentar