The Eli Initiative

Jeg leste akkurat et dikt som en av mine gode politikervenner la ut. Min gode venns farmor gav henne et avisutklipp hvor diktet stod. Etter det har hun alltid hatt det med seg - som lærer og i sin praksis som ergoterapeut. Som gammel hjelpepleier med mange års erfaring på både dementavdeling og i hjemmesykepleien traff det meg rett i hjerterota og jeg kom plutselig på halvevalueringen i min første praksisperiode  som var på nettopp en avdeling for demente. Det var den gang vi fikk karakterer på praksisen og jeg var ung og mer eller mindre moden. Jeg husker lærer'n min (og jeg selv) var fornøyd med tilbakemeldingene fra kollegaene mine, men hun hadde et veldig viktig spørsmål. -Bortsett fra medisinhåndtering og vasketeknikker, hva er det viktigste du mener å ha lært av å være her så langt? Jeg som knapt hadde sett et pleietrengende menneske før, og langt mindre demente. Hva har jeg lært? Et spørsmål som umiddelbart virket ganske enkelt å svare på, ettersom jeg var så grønn da je

Ja, ikke at det er no nytt at jeg leser, for det gjør jeg til stadighet. Facebook har vært hyppig åpnet de senere åra, likeså Twitter og ymse blogger. I tillegg har jeg pløyd gjennom x antall kilo sakspapirer (samt produsert et par kilo selv), for ikke å snakke om pensumbøker. Nå skal jeg ærlig innrømme at skolebøkene nok ikke er lest fra perm til perm...ikke de som har med økonomi å gjøre ihvertfall. Da var det noe ganske annet da jeg studerte statsvitenskap. Det syns jeg var gøy så de bøkene ble lest ikke bare fra perm til perm, men forfra og bakover og omvendt...pluss litt til. Uff, nå avsporet jeg nesten hele innlegget. Altså jeg leser, og nyheten består i hva jeg leser. Jeg leser nemlig skjønnlitteratur. En helt ekte bok med stive permer og det hele. Det har jeg ikke gjort på mange år, og jeg kjenner i grunn at jeg har savnet det litt. Det var forresten helt tilfeldig at jeg begynte å lese den. Jeg er medlem av en bokklubb, men min andre halvdel er den som står for lesinga. Etter