Eiendomsskatt igjen …
Jeg vil først passe på å takke rådmannen for oppklarende svar på mitt leserinnlegg. Han påpeker i sitt svar at vi ikke har de helt store avvikene i antall årsverk i administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Selv om økningen fra 2006 til 2009 var litt vel dramatisk så kan vi nå sammenlgines med gjennomsnittet i Østfold og sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 11. Vi har imidlertid et ganske stort avvik i “netto driftsutgifter til administrasjon og styring” (Rakkestad: 13,0 prosent. Gjennomsnitt i Østfold: 8,8 prosent). I følge “Byråkratibarometer 2010” er gjennomsnittlig lønn til administrasjon pr innbyggere i kommunegruppe 11: 2248, mens Rakkestad sikrer seg bunnplassering med 3131. Sett over hele landet gir dette oss en 224 plass. Det vil si at det finnes 223 kommuner her i landet som har mindre utgifter til administrasjon pr innbygger, med Røyken kommune på første plass. Røyken bruker 1342 pr innbygger, mens Rakkestad som nevnt bruker 3131. Man kan fort velge å konkludere med at Rakkestad ikke har flere ressurser i administrasjonen enn andre sammenlignbare kommuner, men at våre ressurser koster vesentlig mer. Det vil imidlertid være dumt i og med at denne typen tall ikke gir oss hele bildet, men det er en helt klar indikasjon på at det finnes forbedringspotensiale. NHO service produserte i forrige uke en enkel rapport på oppdrag fra Eli Uttakleiv i Høyres kommunestyregruppe, hvor de ut fra de tallene som er offentliggjort viser til en potensiell effektiviseringsgevinst på 18 millioner kroner årlig i Rakkestad, og hvor det største potensialet ligger innfor FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). Denne analysen er laget på grunnlag av de tallene kommunen selv rapporterer inn. Om ikke annet så burde dette indikere at man i stedet for å bruke 3,5 millioner kroner på å utrede eiendomsskatt, burde få eksterne aktører til å analysere kostnad, kvalitet og behov på de tjenestene man tilbyr i dag for å se om det er tiltak man kan gjøre på utgiftssiden. Det at man nå ser ut til å løse fremtidige økonomiske utfordringer ved å innføre en av de mest usosiale skattene som noensinne har sett dagens lys her til lands, uten å se på alternativer er for meg helt uforståelig. Ikke minst mens man samtidig planlegger å bruke millioner av kroner på å kjøpe seg inn i ulike eiendomsprosjekter. Hvis administrasjonen med Rådmannen i spissen, og de sittende politikerne velger å følge dette sporet fremover så kan jeg umulig se at de jobber for innbyggernes beste, og det håper jeg velgerne gjør noe med neste høst. Vi trenger tydelige politikere som stiller krav til administrasjonen, og som tar føringen i hvordan kommunen skal drives på vegne av, og til det beste for bygdas innbyggere. I dag virker det tidvis som at maktbalansen er snudd på hodet, og at rådmannen gir klare beskjeder til politikerne om hvordan de skal stemme til det beste for administrasjonen.
Med hilsen
Knut Ruud
Styremedlem, Rakkestad Høyre
Jeg vil først passe på å takke rådmannen for oppklarende svar på mitt leserinnlegg. Han påpeker i sitt svar at vi ikke har de helt store avvikene i antall årsverk i administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Selv om økningen fra 2006 til 2009 var litt vel dramatisk så kan vi nå sammenlgines med gjennomsnittet i Østfold og sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 11. Vi har imidlertid et ganske stort avvik i “netto driftsutgifter til administrasjon og styring” (Rakkestad: 13,0 prosent. Gjennomsnitt i Østfold: 8,8 prosent). I følge “Byråkratibarometer 2010” er gjennomsnittlig lønn til administrasjon pr innbyggere i kommunegruppe 11: 2248, mens Rakkestad sikrer seg bunnplassering med 3131. Sett over hele landet gir dette oss en 224 plass. Det vil si at det finnes 223 kommuner her i landet som har mindre utgifter til administrasjon pr innbygger, med Røyken kommune på første plass. Røyken bruker 1342 pr innbygger, mens Rakkestad som nevnt bruker 3131. Man kan fort velge å konkludere med at Rakkestad ikke har flere ressurser i administrasjonen enn andre sammenlignbare kommuner, men at våre ressurser koster vesentlig mer. Det vil imidlertid være dumt i og med at denne typen tall ikke gir oss hele bildet, men det er en helt klar indikasjon på at det finnes forbedringspotensiale. NHO service produserte i forrige uke en enkel rapport på oppdrag fra Eli Uttakleiv i Høyres kommunestyregruppe, hvor de ut fra de tallene som er offentliggjort viser til en potensiell effektiviseringsgevinst på 18 millioner kroner årlig i Rakkestad, og hvor det største potensialet ligger innfor FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). Denne analysen er laget på grunnlag av de tallene kommunen selv rapporterer inn. Om ikke annet så burde dette indikere at man i stedet for å bruke 3,5 millioner kroner på å utrede eiendomsskatt, burde få eksterne aktører til å analysere kostnad, kvalitet og behov på de tjenestene man tilbyr i dag for å se om det er tiltak man kan gjøre på utgiftssiden. Det at man nå ser ut til å løse fremtidige økonomiske utfordringer ved å innføre en av de mest usosiale skattene som noensinne har sett dagens lys her til lands, uten å se på alternativer er for meg helt uforståelig. Ikke minst mens man samtidig planlegger å bruke millioner av kroner på å kjøpe seg inn i ulike eiendomsprosjekter. Hvis administrasjonen med Rådmannen i spissen, og de sittende politikerne velger å følge dette sporet fremover så kan jeg umulig se at de jobber for innbyggernes beste, og det håper jeg velgerne gjør noe med neste høst. Vi trenger tydelige politikere som stiller krav til administrasjonen, og som tar føringen i hvordan kommunen skal drives på vegne av, og til det beste for bygdas innbyggere. I dag virker det tidvis som at maktbalansen er snudd på hodet, og at rådmannen gir klare beskjeder til politikerne om hvordan de skal stemme til det beste for administrasjonen.
Med hilsen
Knut Ruud
Styremedlem, Rakkestad Høyre
Kommentarer
Legg inn en kommentar