Vilje til endring - Rakkestad Høyres budsjettforslag for 2011
1 INNLEDNING
I motsetning til en rekke andre kommuner har Rakkestad kommune aldri opplevd å se røde tall i regnskapet. Kommunen har alltid gått med overskudd og har sammenlignet med omkringliggende kommuner, en forholdsvis god økonomi. Dette kan imidlertid se ut til å endre seg i årene fremover. Hovedutfordringen for kommunen er at tjenesteproduksjonen må økes for å sikre at innbyggerene i Rakkestad får det tilbudet de har krav på. Rakkestad Høyre deler med dette rådmannens virkelighetsbeskrivelse og mener at kommunestyret nå må gjøre veivalg for å gjøre kommunen bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer.
2 EIENDOMSSKATT
For å møte disse utfordringer mener rådmannen kommunen må øke inntektsgrunnlaget ved å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt er skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er altså eiendommen som er gjenstand for beskatning og eierens økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ingen betydning for utmålingen av skatten. For et ordinært bolighus i Rakkestad til en verdi av 2 millioner, kan man risikere å måtte betale 14 000 årlig i ekstra skatt. For en minstepensjonist som bor i eget hus kan dette være dramatisk og vil for en minstepensjonist med lav betalingsevne kunne bety at en må selge huset for å betale skatt til kommunen. Det samme gjelder for nyetablerte som gjerne har høye lån og eiendomsskatten blir på den måten skatt på gjeld. Høyre er mot eiendomsskatt fordi det er en usosial skatt som spesielt rammer utsatte grupper i samfunnet, deriblant enslige, uføre, pensjonister og unge i etableringsfasen. Rakkestad Høyre ønsker ikke at innbyggerne skal betale 3,5 millioner på å utrede en skatt som vil ramme så urettferdig og medføre så store belastninger på innbyggernes privatøkonomi.
I tillegg er eiendomsskatt ugunstig i forhold til næringslivet. Vi er i en periode nå hvor vi står i fare for å miste flere store bedrifter. Dette vil igjen kunne ramme også de små- og mellomstore bedriftene i vår kommune. Vi må legge forholdene tilrette slik at vi får beholde det allerede eksisterende næringslivet, samt tiltrekke oss ny næring. Fravær av eiendomsskatt gir Rakkestad et unikt konkurransefortrinn i forhold til nabokommunene og fremstå som en langt mer attraktiv kommune å etablere seg i både for bedrifter og nye innbyggere.
For å øke inntektene ønsker Rakkestad Høyre en bo-og næringsvennlig innfallsvinkel til problemstillingen som ikke struper næringsliv og innbyggerne med den ekstra skatten som eiendomsskatt er. Vi ønsker at Rakkestad skal være et attraktivt sted å bo og arbeide. Vi vil stimulere til nyetablering og vekst i næringslivet, slik at det skapes flere jobber, og på den måten større inntekter i kommunen.
3 VILJE TIL ENDRING
Vi står nå overfor det største veiskillet på mange år, og det er viktigere enn noensinne at kommunestyret besinner seg og ikke tyr til løsninger som ved første øyekast kan virke som eneste utvei. For å kunne velge fordrer det at man har noe å velge mellom samtidig som det er vilje til å tenke utradisjonelt og se på alternative løsninger. Et veivalg på et kart med bare en vei kan knapt kalles valg, og Rakkestad Høyre mener det er et problem at det i altfor mange saker kun blir skissert én løsning, som også er tilfelle i saken om eiendomsavgift.
Rakkestad Høyre tar rådmannens signaler om en fremtidig utfordrende økonomisk situasjon på alvor, og mener at man i stedenfor å innføre eiendomsskatt for å øke inntekten, må se på utgiftssiden og tilpasse utgiftsnivået etter inntektene. NHO service har utarbeidet en Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV – Rakkestad kommune. Her anslåes det at Rakkestad kommune har et ressursfrigjøringspotensiale på drøye 18 millioner kroner årlig, hvor det største potensialet ligger innenfor FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). I tillegg viser tall fra Ny Analyse at Rakkestad kommune bruker klart mest penger pr innbygger på administrasjon av alle de ca 50 kommunene i kommunegruppe 11. Sammenlignet med Østfold-kommunene, ligger vi på 5. plass i å bruke mest på administrasjon pr innbygger. Politikere sammen med administrasjonen har et ansvar for å ikke bruke mer penger enn vi har, og det er urimelig å løfte dette merforbruket ytterligere over på innbyggerne i form av eiendomsskatt.
Rakkestad Høyre ser ressursfrigjøringspotensiale og ønsker på grunnlag av dette å innhente ekstern hjelp til å analysere organisasjonen og finne frem til utgiftsreduserende alternativer til eiendomsskatt.
Helse- og omsorg
For å dekke etterspørselen av ytelser innen helse- og omsorg, må kapasiteten økes og det er spesielt behov for fler sykehjemsplasser. Rådmannen har foreslått at det i løpet av planperioden tilsammen blir satt av 60 000 000 til bl.a utvidelse av Skautun. Rakkestad Høyre ser nødvendigheten av fler sykehjemsplasser, og mener det er en kommunal oppgave å sørge for at tilbudet til innbyggerne er tilfredsstillende. Kommunens økonomiske situasjon er ikke optimal, og vi er i likhet med rådmannen bekymret for de fremtidige vanskelighetene vi kan komme i. I forhold til økonomien vil det mest ansvarlige være å stoppe nye investeringer, men av hensyn til innbyggernes behov ønsker ikke Rakkestad Høyre å foreslå dette. Vi ønsker derimot å gjennomføre en utvidelse av sykehjemstilbudet så raskt og så billig som mulig, med minst mulig økonomisk risiko for kommunen. Dette kan vi få til gjennom et offentlig-privat samarbeid hvor Rakkestad kommune definerer kapasitet, kvalitet og bestemmer hvem som skal få plass tar kostnaden forbundet med investeringen.leverandøren stiller med finansiering. På denne måten blir de 16 millionene som er satt av til utvidelse av Skautun i budsjettet for 2011 frigjort.
Skole
Det har den siste tiden vært stort fokus på innholdet i Rakkestadskolen. Rakkestad Høyre tar innspillene på alvor og ønsker å styrke Rakkestadskolene med 1,5 millioner kroner for 2011. Disse bør benyttes til å få på plass en lærervikarordning slik kvaliteten på undervisningen ikke blir svekket, eller at belastningen på gjenværende lærere og assistenter ikke blir så store ved fravær pga kompetansehevende tiltak eller i forbindelse med sykdom.
Kjøp av eiendommer
Det har blitt foreslått at Rakkestad kommune skal kjøpe seg inn i Heiergården og Bankgården. Med tanke på rådmannens fremstilling av kommunens økonomi kan Rakkestad Høyre kan ikke se at disse investeringene er særlig kloke. Det er ikke mange år siden Rådhusveien 1 ble pusset opp pga plassbehov. Selv om Bankgården er et flott signalbygg, mener Rakkestad Høyre det er urimelig å bruke skattebetalernes penger på å flytte rådmanns- og ordførerkontorene dit. Rakkestad Høyre har også registrert signalene som har kommet i forbindelse med Diplomisbygget, og vil gjøre oppmerksom på at kommunens kjerneoppgave verken er å drive eiendomsspekulasjon eller drive kjøpesenter. En slik risiko bør det være private interesser som evt. påtar seg – ikke Rakkestad kommune. Høyre mener dette er uansvarlig bruk av innbyggernes skattepenger og vil derfor sterkt advare mot å gå inn for noen av disse investeringene.
4 FORSLAG
1. Det innhentes ekstern konsulenthjelp, offentlig og/eller privat, for å foreta en grundig analyse av kommunens kostnader. Områder som i dag driver billigere enn gjennomsnittet for kommuner i kommunegruppe 11 holdes utenom dette (dvs Rakkestadskolen og Skautun).
Budsjettrammen for dette prosjektet settes til 500.000 kr og søkes inndekket av skjønnsmidler til omstilling fra Fylkesmannen i Østfold, om nødvendig forskutteres av disposisjonsfondet.
Prosjektet avsluttes innen slutten av juni 2011, slik at det nye kommunestyret får anledning til vurdere resultatet i forkant av budsjettbehandlingen 2011.
Dette prosjektet skal danne grunnlag for rådmannens forslag til HØP 2012-2016 uten bruk av eiendomsskatt.
2. Utvidelse av Skautun påbegynnes så snart som mulig og gjennomføres som OPS prosjekt. Avsatte midler til utbygging av sykehjemmet i 2011, utsettes til 2012.
3. Rakkestadskolen styrkes med 1,5 millioner kroner. Disse skal fortrinnsvis gå til lærervikarordning samt styrking av leseundervisningen.Satsing på skolen dekkes av midler opprinnelig foreslått til utredning av eiendomsskatt.
1 INNLEDNING
I motsetning til en rekke andre kommuner har Rakkestad kommune aldri opplevd å se røde tall i regnskapet. Kommunen har alltid gått med overskudd og har sammenlignet med omkringliggende kommuner, en forholdsvis god økonomi. Dette kan imidlertid se ut til å endre seg i årene fremover. Hovedutfordringen for kommunen er at tjenesteproduksjonen må økes for å sikre at innbyggerene i Rakkestad får det tilbudet de har krav på. Rakkestad Høyre deler med dette rådmannens virkelighetsbeskrivelse og mener at kommunestyret nå må gjøre veivalg for å gjøre kommunen bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer.
2 EIENDOMSSKATT
For å møte disse utfordringer mener rådmannen kommunen må øke inntektsgrunnlaget ved å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt er skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er altså eiendommen som er gjenstand for beskatning og eierens økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ingen betydning for utmålingen av skatten. For et ordinært bolighus i Rakkestad til en verdi av 2 millioner, kan man risikere å måtte betale 14 000 årlig i ekstra skatt. For en minstepensjonist som bor i eget hus kan dette være dramatisk og vil for en minstepensjonist med lav betalingsevne kunne bety at en må selge huset for å betale skatt til kommunen. Det samme gjelder for nyetablerte som gjerne har høye lån og eiendomsskatten blir på den måten skatt på gjeld. Høyre er mot eiendomsskatt fordi det er en usosial skatt som spesielt rammer utsatte grupper i samfunnet, deriblant enslige, uføre, pensjonister og unge i etableringsfasen. Rakkestad Høyre ønsker ikke at innbyggerne skal betale 3,5 millioner på å utrede en skatt som vil ramme så urettferdig og medføre så store belastninger på innbyggernes privatøkonomi.
I tillegg er eiendomsskatt ugunstig i forhold til næringslivet. Vi er i en periode nå hvor vi står i fare for å miste flere store bedrifter. Dette vil igjen kunne ramme også de små- og mellomstore bedriftene i vår kommune. Vi må legge forholdene tilrette slik at vi får beholde det allerede eksisterende næringslivet, samt tiltrekke oss ny næring. Fravær av eiendomsskatt gir Rakkestad et unikt konkurransefortrinn i forhold til nabokommunene og fremstå som en langt mer attraktiv kommune å etablere seg i både for bedrifter og nye innbyggere.
For å øke inntektene ønsker Rakkestad Høyre en bo-og næringsvennlig innfallsvinkel til problemstillingen som ikke struper næringsliv og innbyggerne med den ekstra skatten som eiendomsskatt er. Vi ønsker at Rakkestad skal være et attraktivt sted å bo og arbeide. Vi vil stimulere til nyetablering og vekst i næringslivet, slik at det skapes flere jobber, og på den måten større inntekter i kommunen.
3 VILJE TIL ENDRING
Vi står nå overfor det største veiskillet på mange år, og det er viktigere enn noensinne at kommunestyret besinner seg og ikke tyr til løsninger som ved første øyekast kan virke som eneste utvei. For å kunne velge fordrer det at man har noe å velge mellom samtidig som det er vilje til å tenke utradisjonelt og se på alternative løsninger. Et veivalg på et kart med bare en vei kan knapt kalles valg, og Rakkestad Høyre mener det er et problem at det i altfor mange saker kun blir skissert én løsning, som også er tilfelle i saken om eiendomsavgift.
Rakkestad Høyre tar rådmannens signaler om en fremtidig utfordrende økonomisk situasjon på alvor, og mener at man i stedenfor å innføre eiendomsskatt for å øke inntekten, må se på utgiftssiden og tilpasse utgiftsnivået etter inntektene. NHO service har utarbeidet en Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV – Rakkestad kommune. Her anslåes det at Rakkestad kommune har et ressursfrigjøringspotensiale på drøye 18 millioner kroner årlig, hvor det største potensialet ligger innenfor FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). I tillegg viser tall fra Ny Analyse at Rakkestad kommune bruker klart mest penger pr innbygger på administrasjon av alle de ca 50 kommunene i kommunegruppe 11. Sammenlignet med Østfold-kommunene, ligger vi på 5. plass i å bruke mest på administrasjon pr innbygger. Politikere sammen med administrasjonen har et ansvar for å ikke bruke mer penger enn vi har, og det er urimelig å løfte dette merforbruket ytterligere over på innbyggerne i form av eiendomsskatt.
Rakkestad Høyre ser ressursfrigjøringspotensiale og ønsker på grunnlag av dette å innhente ekstern hjelp til å analysere organisasjonen og finne frem til utgiftsreduserende alternativer til eiendomsskatt.
Helse- og omsorg
For å dekke etterspørselen av ytelser innen helse- og omsorg, må kapasiteten økes og det er spesielt behov for fler sykehjemsplasser. Rådmannen har foreslått at det i løpet av planperioden tilsammen blir satt av 60 000 000 til bl.a utvidelse av Skautun. Rakkestad Høyre ser nødvendigheten av fler sykehjemsplasser, og mener det er en kommunal oppgave å sørge for at tilbudet til innbyggerne er tilfredsstillende. Kommunens økonomiske situasjon er ikke optimal, og vi er i likhet med rådmannen bekymret for de fremtidige vanskelighetene vi kan komme i. I forhold til økonomien vil det mest ansvarlige være å stoppe nye investeringer, men av hensyn til innbyggernes behov ønsker ikke Rakkestad Høyre å foreslå dette. Vi ønsker derimot å gjennomføre en utvidelse av sykehjemstilbudet så raskt og så billig som mulig, med minst mulig økonomisk risiko for kommunen. Dette kan vi få til gjennom et offentlig-privat samarbeid hvor Rakkestad kommune definerer kapasitet, kvalitet og bestemmer hvem som skal få plass tar kostnaden forbundet med investeringen.leverandøren stiller med finansiering. På denne måten blir de 16 millionene som er satt av til utvidelse av Skautun i budsjettet for 2011 frigjort.
Skole
Det har den siste tiden vært stort fokus på innholdet i Rakkestadskolen. Rakkestad Høyre tar innspillene på alvor og ønsker å styrke Rakkestadskolene med 1,5 millioner kroner for 2011. Disse bør benyttes til å få på plass en lærervikarordning slik kvaliteten på undervisningen ikke blir svekket, eller at belastningen på gjenværende lærere og assistenter ikke blir så store ved fravær pga kompetansehevende tiltak eller i forbindelse med sykdom.
Kjøp av eiendommer
Det har blitt foreslått at Rakkestad kommune skal kjøpe seg inn i Heiergården og Bankgården. Med tanke på rådmannens fremstilling av kommunens økonomi kan Rakkestad Høyre kan ikke se at disse investeringene er særlig kloke. Det er ikke mange år siden Rådhusveien 1 ble pusset opp pga plassbehov. Selv om Bankgården er et flott signalbygg, mener Rakkestad Høyre det er urimelig å bruke skattebetalernes penger på å flytte rådmanns- og ordførerkontorene dit. Rakkestad Høyre har også registrert signalene som har kommet i forbindelse med Diplomisbygget, og vil gjøre oppmerksom på at kommunens kjerneoppgave verken er å drive eiendomsspekulasjon eller drive kjøpesenter. En slik risiko bør det være private interesser som evt. påtar seg – ikke Rakkestad kommune. Høyre mener dette er uansvarlig bruk av innbyggernes skattepenger og vil derfor sterkt advare mot å gå inn for noen av disse investeringene.
4 FORSLAG
1. Det innhentes ekstern konsulenthjelp, offentlig og/eller privat, for å foreta en grundig analyse av kommunens kostnader. Områder som i dag driver billigere enn gjennomsnittet for kommuner i kommunegruppe 11 holdes utenom dette (dvs Rakkestadskolen og Skautun).
Budsjettrammen for dette prosjektet settes til 500.000 kr og søkes inndekket av skjønnsmidler til omstilling fra Fylkesmannen i Østfold, om nødvendig forskutteres av disposisjonsfondet.
Prosjektet avsluttes innen slutten av juni 2011, slik at det nye kommunestyret får anledning til vurdere resultatet i forkant av budsjettbehandlingen 2011.
Dette prosjektet skal danne grunnlag for rådmannens forslag til HØP 2012-2016 uten bruk av eiendomsskatt.
2. Utvidelse av Skautun påbegynnes så snart som mulig og gjennomføres som OPS prosjekt. Avsatte midler til utbygging av sykehjemmet i 2011, utsettes til 2012.
3. Rakkestadskolen styrkes med 1,5 millioner kroner. Disse skal fortrinnsvis gå til lærervikarordning samt styrking av leseundervisningen.Satsing på skolen dekkes av midler opprinnelig foreslått til utredning av eiendomsskatt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar