The Eli Initiative

Vilje til endring - Rakkestad Høyres budsjettforslag for 2011 1 INNLEDNING I motsetning til en rekke andre kommuner har Rakkestad kommune aldri opplevd å se røde tall i regnskapet. Kommunen har alltid gått med overskudd og har sammenlignet med omkringliggende kommuner, en forholdsvis god økonomi. Dette kan imidlertid se ut til å endre seg i årene fremover. Hovedutfordringen for kommunen er at tjenesteproduksjonen må økes for å sikre at innbyggerene i Rakkestad får det tilbudet de har krav på. Rakkestad Høyre deler med dette rådmannens virkelighetsbeskrivelse og mener at kommunestyret nå må gjøre veivalg for å gjøre kommunen bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer. 2 EIENDOMSSKATT For å møte disse utfordringer mener rådmannen kommunen må øke inntektsgrunnlaget ved å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt er skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er altså eiendommen som er gjenstand for beskatning og eierens økonomiske situasjon ut

Eiendomsskatt igjen … Jeg vil først passe på å takke rådmannen for oppklarende svar på mitt leserinnlegg. Han påpeker i sitt svar at vi ikke har de helt store avvikene i antall årsverk i administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Selv om økningen fra 2006 til 2009 var litt vel dramatisk så kan vi nå sammenlgines med gjennomsnittet i Østfold og sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 11. Vi har imidlertid et ganske stort avvik i “netto driftsutgifter til administrasjon og styring” (Rakkestad: 13,0 prosent. Gjennomsnitt i Østfold: 8,8 prosent). I følge “Byråkratibarometer 2010” er gjennomsnittlig lønn til administrasjon pr innbyggere i kommunegruppe 11: 2248, mens Rakkestad sikrer seg bunnplassering med 3131. Sett over hele landet gir dette oss en 224 plass. Det vil si at det finnes 223 kommuner her i landet som har mindre utgifter til administrasjon pr innbygger, med Røyken kommune på første plass. Røyken bruker 1342 pr innbygger, mens Rakkestad som nevnt bruker 3131

Den siste tiden har vi kunnet lese at fremtiden ikke ser så lys ut i Rakkestad. Ikke kan vi lese eller skrive godt nok etter 10 år i Rakkestad skole, og økonomien ser ut til bli kritisk i åra fremover. Noe mer kan vi heller ikke forvente da de fleste foreldre ( i følge skolesjef Authen) er for lavt utdannet til å kunne bidra positivt i barnas utfordringer på skolen. Men, da er de kanskje også dumme nok til å ta i mot en ekstraregning over skatteseddelen uten å stille kritiske spørsmål, tenker sikkert rådmannen? Han ser at det er store “hull i bøtta”, pengene renner ut i strie strømmer og om noen få år får vi flere hull. Hva er da enklest? Lappe noen av de hullene som er der fra før, eller sørge for at kommunens innbyggere bidrar til å fylle på mer vann? Selv om vi kanskje er lavt utdannede bønder, så har vi på tross av dette lært oss noe grunnleggende matematikk, vi har lært oss å søke frem tall i KOSTRA på internett og vi har i mange tilfeller sundt bondevett. Dette er en kombinasjon