The Eli Initiative

Det var en gang ei Bygd i et land ikke langt fra nybygde Soria Moria Slott. Bygda var i grunn ganske gjennomsnittlig, ikke altfor stor og ikke altfor liten, ikke altfor fattig, men heller ikke altfor rik. Bygda stod, som de fleste andre bygder i landet, overfor mange store utfordringer. Den hadde for mange år siden fått sendebud fra Slottet med lovnader om gull og grønne skoger, det skulle ikke mangle på hjelp til å møte utfordringene. Den lille Bygda fikk en liten smule og var fornøyd. Lite visste den at alle andre bygder, både de som var gjennomsnittlige og alle andre hadde fått lovnader om akkurat det samme, og at det snart var slutt på smulene. Etterhvert som utfordringene meldte seg og smulen var oppspist, skottet Bygda stadig oftere over til Slottet som lå og skinte der borte i det fjerne. Men Slottsherren og hans herskerinner hadde visst glemt den lille Bygda helt. Den lille Bygda var så autoritetstro og hadde så lavt selvbilde at den ikke turte å sende noen for å finne ut hvor...

Nok et prosjekt under kategorien "Eli gjør ting hun ikke kan". Jeg har heklet en gryteklut. Den ble slett ikke værst mtp at jeg ikke har gjort noe lignende siden jeg hadde håndarbeid på barneskolen. Nå håper jeg at lærerne til min minste tror han har gjort alt sammen heeeeelt selv. Jeg hadde hvertfall trodd det hvis jeg var lærern.

Jeg opplever stadig å befinne meg i situasjoner hvor jeg føler meg tvunget til å gjøre ting jeg strengt tatt ikke kan. Som feks her om dagen da jeg ble bedt om å bake kake som skulle selges på turnoppvisning. Resultatet ble så som så. Den så ikke helt bra ut, men smakte veldig godt. Men nå derimot, har jeg frivill ig begitt meg inn på ukjent territorie. Nemlig bloggsfæren. Og resultatet av min nokså bravure eskapade? T ja, den som leser får se.