Eventyret/marerittet om Bygda som .......... (stryk det som ikke passer og fyll inn etter eget ønske)

Det var en gang ei Bygd i et land ikke langt fra nybygde Soria Moria Slott. Bygda var i grunn ganske gjennomsnittlig, ikke altfor stor og ikke altfor liten, ikke altfor fattig, men heller ikke altfor rik. Bygda stod, som de fleste andre bygder i landet, overfor mange store utfordringer. Den hadde for mange år siden fått sendebud fra Slottet med lovnader om gull og grønne skoger, det skulle ikke mangle på hjelp til å møte utfordringene. Den lille Bygda fikk en liten smule og var fornøyd. Lite visste den at alle andre bygder, både de som var gjennomsnittlige og alle andre hadde fått lovnader om akkurat det samme, og at det snart var slutt på smulene.

Etterhvert som utfordringene meldte seg og smulen var oppspist, skottet Bygda stadig oftere over til Slottet som lå og skinte der borte i det fjerne. Men Slottsherren og hans herskerinner hadde visst glemt den lille Bygda helt. Den lille Bygda var så autoritetstro og hadde så lavt selvbilde at den ikke turte å sende noen for å finne ut hvorfor hjelpen aldri kom. Dersom den hadde gjort det ville den fått vite det den kanskje hadde begynt å ane, at det de så glimre der langt langt borte i det fjerne såvisst ikke var gull, og at det aldri hadde vært det.

Slottsherren hadde sørget for at alt gull, glitter og stas som skulle vært brukt på fremtidige generasjoner, var smuldret hen. Noe var brukt på smuler til alle bygdene, og en god del på å holde Slottets hoff. Men mest hadde han og hans Herskerinner brukt i kampen mot det de mente var roten til alt som var vondt og fælt. Nesten alle ressurser var satt inn i kampen mot det de med overbevisning, mente var ugress, nemlig individet og privat initiativ. Hadde Bygda turt å undersøke litt nærmere, så hadde den kanskje innsett at ved å gjøre dette hadde Slottsherren kvalt røttene til verdiskapningen. Det var jo nettopp den som gjorde at bygdene i landet begynte å få det bra rett før Slottsherren og hans Herskerinner bygde Slottet og flyttet inn der. Før de kom hadde bygdene begynt å gjødsle røttene, de hadde ingen overordnet slottsherre, alle var sin egen herre og det spirte og grodde i bygdene over det ganske land. Men det var hardt arbeid, og den lille Bygda, som så mange andre syns kanskje ikke de så fruktene av arbeidet fort nok og derfor lot seg lokke av den blendende skjønnheten av Soria Moria Slott.

Resymé

Den lille Bygda sitter i klisteret. Masse utfordringer fremover, og ingen til å hjelpe seg. En, for mange, innlysende, langsiktig løsning er å gjennvinne kontrollen over seg selv. Med andre ord frigjøre seg fra Slottsherren og hans Herskerinner, slik at Bygda igjen kan begynne å gjødsle verdiskapningens røtter (hvilket er uvisst om den lille Bygda vil fordi det krever hardt arbeid).

Men utfordringene i den lille Bygda banker på døra i dette øyeblikk. Panikken brer seg. Bygda er i villrede. Den må foreta seg noe allerede nå. Skal den...må den...VIL den... gjøre det utenkelige?

Fortsettelse følger.