Gå til hovedinnhold

Innlegg

Vold og overgrep mot barn - kampen trappes opp

Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes, og kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer. Mørketallene er store, men nyere norsk forskning viser at 21,2% kvinner og 7,8% menn har opplevd seksuelle overgrep eller krenkelser i barndommen. Det vil si ca 725 000 personer. Hvis man regner med voldsutsatte i tillegg, dreier det seg om godt over en million mennesker med traumatiske opplevelser. Vold og overgrep er ikke en privatsak, men et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som angår oss alle. Jeg er stolt av å tilhøre et parti som tar dette på alvor. Det har de vist gjennom hele denne regjeringsperioden. «En god barndom varer livet ut» ble lansert i 2014. Dette er en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Denne ble fulgt opp av  Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn ,  som inneholder en rekke tiltak og strategier for å redusere forekomsten av vold og overgrep. Et annet viktig aspekt i planen er at
Nylige innlegg

Mennesket og systemet

Hvorfor Høyre, spør du. Fordi jeg tror på enkeltmennesket, svarer jeg. Kort og godt fordi du er unik, og jeg tror på deg og de over 5 millionene som bor her i Norge. Det er 5 millioner kvinner, menn, unge gamle, syke, friske, by boere, fra landet, fra kysten osv osv. Men først og fremst er vi over 5 millioner individer med ulike forutsetninger, behov og ønsker, og må derfor også behandles ulikt. Det som passer for naboen din passer ikke nødvendigvis for deg. Jeg tror du er bedre på å bestemme hva som er best for deg enn politikere er. Da jeg fikk barn leste jeg flere bøker om barneoppdragelse, jeg var super-forberedt og hadde alt klart for meg. Fortvilelsen var stor da jeg oppdaget at min eldste ikke passet særlig inn i disse «oppskriftene». Jeg fant ut av det og syns i grunn jeg lykkes ganske greit. Så kom nummer to og deretter nr tre. Tre gutter, født med få års mellomrom, nesten helt like å se på, men du verden så forskjellige personligheter. Måten jeg oppdro nr en på passet ik

Er det ikke deilig å ha noen å hate?

D a jeg var liten var det alltid kort vei hjem for å få trøst av mamma hvis de andre ungene i gata hadde vært slemme. Å kunne få tørket bort tårene, få noen trøstende ord og kanskje til og med få en kopp varm kakao slik at skuffelsen og alt det vonde forsvant, føltes godt. Noen ganger var vel også behovet for noen trøstende ord og en varm kopp kakao så stor at man overdrev årsaken til gråten, fordi man hadde en generelt trist dag uten å helt vite hvorfor. Og noen ganger gråt man over konsekvensene av noe man selv hadde fremprovosert, men da var det også en risiko for at man ble gjennomskuet. Og ble man gjennomskuet var det ingen trøst eller kakao å få. «Har du vært med på leken, får du tåle steken» kunne moren min si. Jeg forstod ikke helt det uttrykket og visste ikke helt hva søndagssteken hadde med dette å gjøre, men jeg skjønte raskt at her var det ingen sympati å hente. Da var det i stedet bare å tørke sine egne tårer, sparke i grusen og furte for seg selv en stund mens man hatet

Offentlige og private leverandører av goder

Litt fra en oppgave om velferd jeg skrev da jeg tok et år med statsvitenskap. Jeg ønsker minst mulig offentlig produksjon av goder, og mener markedet er det beste til å ta seg av produksjonen av disse.  Teksten under er et forsøk på saklig og forholdsvis nøytral fremstilling av problemstillingen. For meg er det akkurat dette det kommende kommunevalget handler om...og hvilket parti skal jeg stemme på? HØYRE...selvsagt! Politikk handler i stor grad om grenser for statlig styring. Hvilke oppgaver skal det offentlige ta seg av og hva kan vi overlate til markedskreftene? Hvor går grensen for politikk og statens innblanding i samfunnet? Dette har i århundrer vært den politiske stridens kjerne og slik vil det nok fortsette å være i fremtiden også. En av filosofene med meninger om dette var Adam Smith. Kapittel 9.51 i bok 4 av hans verk ”Wealth of Nations” (1776), omhandler hvilke oppgaver myndighetene bør ha. Han blir ofte sett på som en forkjemper for laissez-faire i økonomien, men i den

Om borgerlig feminisme og Høyres kvinneforum

Jeg har alltid omtalt meg selv som feminist. Men likevel har jeg tatt avstand fra den form for feminisme som til nå har vært rådende. Jeg har aldri kjent meg helt igjen i den gjeldende feminismens virkelighetsbeskrivelse. Akkurat slik har flere kvinner følt det, og Høyres Kvinneforum, med fantastiske Julie B. Voldberg i spissen, har tatt tak i dette og fremmer nå en ny (egentlig gammel) feminsime, nemlig BORGERLIG FEMINISME. Les og gråt av glede alle dere sterke kvinner der ute (alle menn også) som nå endelig finner tilhørighet i feminismen. Meld dere gjerne inn i det partiet som sikrer dere retten til å være dere selv..nemlig HØYRE. Høyres Kvinneforum er et forum som arbeider for å utvikle og påvirke politikk med et spesielt fokus på kvinners stilling både i det norske- og internasjonale samfunnet. Tradisjonelt har man delt kvinnebevegelsen inn i en borgerlig og en revolusjonær retning. De borgerlige feministene mente det var mulig å fremme likestillingen innenfor kapital

Rakkestad Høyres alternative budsjett - Vilje til endring

Vilje til endring - Rakkestad Høyres budsjettforslag for 2011 1 INNLEDNING I motsetning til en rekke andre kommuner har Rakkestad kommune aldri opplevd å se røde tall i regnskapet. Kommunen har alltid gått med overskudd og har sammenlignet med omkringliggende kommuner, en forholdsvis god økonomi. Dette kan imidlertid se ut til å endre seg i årene fremover. Hovedutfordringen for kommunen er at tjenesteproduksjonen må økes for å sikre at innbyggerene i Rakkestad får det tilbudet de har krav på. Rakkestad Høyre deler med dette rådmannens virkelighetsbeskrivelse og mener at kommunestyret nå må gjøre veivalg for å gjøre kommunen bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer. 2 EIENDOMSSKATT For å møte disse utfordringer mener rådmannen kommunen må øke inntektsgrunnlaget ved å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt er skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag for fast eiendom. Det er altså eiendommen som er gjenstand for beskatning og eierens økonomiske situasjon ut

Eiendomsskatt nok engang by Knut Ruud

Eiendomsskatt igjen … Jeg vil først passe på å takke rådmannen for oppklarende svar på mitt leserinnlegg. Han påpeker i sitt svar at vi ikke har de helt store avvikene i antall årsverk i administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Selv om økningen fra 2006 til 2009 var litt vel dramatisk så kan vi nå sammenlgines med gjennomsnittet i Østfold og sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 11. Vi har imidlertid et ganske stort avvik i “netto driftsutgifter til administrasjon og styring” (Rakkestad: 13,0 prosent. Gjennomsnitt i Østfold: 8,8 prosent). I følge “Byråkratibarometer 2010” er gjennomsnittlig lønn til administrasjon pr innbyggere i kommunegruppe 11: 2248, mens Rakkestad sikrer seg bunnplassering med 3131. Sett over hele landet gir dette oss en 224 plass. Det vil si at det finnes 223 kommuner her i landet som har mindre utgifter til administrasjon pr innbygger, med Røyken kommune på første plass. Røyken bruker 1342 pr innbygger, mens Rakkestad som nevnt bruker 3131