Gå til hovedinnhold

Offentlige og private leverandører av goder

Litt fra en oppgave om velferd jeg skrev da jeg tok et år med statsvitenskap. Jeg ønsker minst mulig offentlig produksjon av goder, og mener markedet er det beste til å ta seg av produksjonen av disse.  Teksten under er et forsøk på saklig og forholdsvis nøytral fremstilling av problemstillingen. For meg er det akkurat dette det kommende kommunevalget handler om...og hvilket parti skal jeg stemme på?
HØYRE...selvsagt!

Politikk handler i stor grad om grenser for statlig styring. Hvilke oppgaver skal det offentlige ta seg av og hva kan vi overlate til markedskreftene? Hvor går grensen for politikk og statens innblanding i samfunnet? Dette har i århundrer vært den politiske stridens kjerne og slik vil det nok fortsette å være i fremtiden også.
En av filosofene med meninger om dette var Adam Smith. Kapittel 9.51 i bok 4 av hans verk ”Wealth of Nations” (1776), omhandler hvilke oppgaver myndighetene bør ha. Han blir ofte sett på som en forkjemper for laissez-faire i økonomien, men i denne teksten erkjenner han behovet for innblanding på enkelte felter. Foruten at staten skulle håndtere lov og orden, uttrykker han i punkt tre i kapitlet, bekymring for problemet med frivillig produksjon av fellesgoder eller markedsvikt (Barry1999 p. 19).
I prinsippet kan nesten alle goder leveres av enten private eller av det offentlige. Mange tanker og meninger er gjort om dette. Vi har Hobbs Leviathan, hvor statsabsolutisme og enevelde var det eneste rette. Kollektivister forfekter at staten skal eie alle produksjonsmidler og er den som skal levere goder, mens en liberalist gjerne ser at mange goder produseres av markedskreftene.
Hvis vi forfølger det liberalistiske idealet er statens oppgave å sørge for sikkerhet og rettferdighet samt korrigere for markedssvikt, eller problemer knyttet til frivillig produksjon av fellesgoder. Spørsmålet om privat eller offentlig leverandør av goder dreier seg altså om hvilke goder vi kan forvente at markedet kan eller ikke kan levere. For at markedet skal kunne levere kreves det en viss grad av ekskluderbarhet og rivalitet. Kollektive/offentlige goder er ikke ekskluderbare og ikke rivaliserende (Savas 2003). Av den grunn er det heller ikke i de privates interesse å produsere den aktuelle goden, ergo må det offentlige sørge for at godet blir levert. Dette enten ved at det offentlige selv er produsent, eller ved konkurranseutsetting eller subsidiering.
Det at det offentlige tar seg av en oppgave betyr altså ikke at det offentlige selv må utføre den. Det er tilstrekkelig at det offentlige initierer til produksjon.

Litteratur

Barry, Norman (1999). Concepts in the Social Sciences: Welfare. Buckingham: Open                            University Press

Savas, E. S (2003). Privatization and Public-Private Partnerships. New York: Chatham House Publishers

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ser du søster….

Jeg leste akkurat et dikt som en av mine gode politikervenner la ut. Min gode venns farmor gav henne et avisutklipp hvor diktet stod. Etter det har hun alltid hatt det med seg - som lærer og i sin praksis som ergoterapeut. Som gammel hjelpepleier med mange års erfaring på både dementavdeling og i hjemmesykepleien traff det meg rett i hjerterota og jeg kom plutselig på halvevalueringen i min første praksisperiode  som var på nettopp en avdeling for demente. Det var den gang vi fikk karakterer på praksisen og jeg var ung og mer eller mindre moden. Jeg husker lærer'n min (og jeg selv) var fornøyd med tilbakemeldingene fra kollegaene mine, men hun hadde et veldig viktig spørsmål. -Bortsett fra medisinhåndtering og vasketeknikker, hva er det viktigste du mener å ha lært av å være her så langt? Jeg som knapt hadde sett et pleietrengende menneske før, og langt mindre demente. Hva har jeg lært? Et spørsmål som umiddelbart virket ganske enkelt å svare på, ettersom jeg var så grønn da je

Vold og overgrep mot barn - kampen trappes opp

Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes, og kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer. Mørketallene er store, men nyere norsk forskning viser at 21,2% kvinner og 7,8% menn har opplevd seksuelle overgrep eller krenkelser i barndommen. Det vil si ca 725 000 personer. Hvis man regner med voldsutsatte i tillegg, dreier det seg om godt over en million mennesker med traumatiske opplevelser. Vold og overgrep er ikke en privatsak, men et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som angår oss alle. Jeg er stolt av å tilhøre et parti som tar dette på alvor. Det har de vist gjennom hele denne regjeringsperioden. «En god barndom varer livet ut» ble lansert i 2014. Dette er en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Denne ble fulgt opp av  Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn ,  som inneholder en rekke tiltak og strategier for å redusere forekomsten av vold og overgrep. Et annet viktig aspekt i planen er at

Ana Luisa Rebora - salgsutstilling

Velkommen til utstilling Starter: 12. juli 2010 kl. 12:00 Slutter: 30. juli 2010 kl. 16:00 Sted: Galleri Stallen, Gamlebyen, Fredrikstad Ana Luisa Rebora er født 1962 i Guadalajara, Jalisco, Mexico. Hun har de siste 10 årene bodd i Norge i sommerhalvåret og i Mexico om vinteren. Ana Luisas artistiske vokabular ligger i det abstrakte og figurativ abstraksjon. Hennes bilder er en reise gjennom en verden av usigelig skjønnhet og mystikk. Gjennom labyrinter av lys og skygger åpenbares spøkelsesaktige skikkelser og motiver som skildrer menneskesinnet, ofte med engler som element. Gjennom motivenes form, farge og komposisjon makter Ana å skape en unik, oppriktig atmosfære og viser med dette at hun mestrer malerkunsten til fulle. Ana Luisa gir mye av seg selv i maleriene sine, og fordi de oppleves som så ærlige og ekte er hun en av sitt hjemlands mest anerkjente og respekterte kunstnere. Her i Norge en hun særlig kjent for sine englebilder som også kunstkjenneren dron