Gå til hovedinnhold

Om borgerlig feminisme og Høyres kvinneforum

Jeg har alltid omtalt meg selv som feminist. Men likevel har jeg tatt avstand fra den form for feminisme som til nå har vært rådende. Jeg har aldri kjent meg helt igjen i den gjeldende feminismens virkelighetsbeskrivelse. Akkurat slik har flere kvinner følt det, og Høyres Kvinneforum, med fantastiske Julie B. Voldberg i spissen, har tatt tak i dette og fremmer nå en ny (egentlig gammel) feminsime, nemlig BORGERLIG FEMINISME.

Les og gråt av glede alle dere sterke kvinner der ute (alle menn også) som nå endelig finner tilhørighet i feminismen. Meld dere gjerne inn i det partiet som sikrer dere retten til å være dere selv..nemlig HØYRE.

Høyres Kvinneforum er et forum som arbeider for å utvikle og påvirke politikk med et spesielt fokus på kvinners stilling både i det norske- og internasjonale samfunnet. Tradisjonelt har man delt kvinnebevegelsen inn i en borgerlig og en revolusjonær retning. De borgerlige feministene mente det var mulig å fremme likestillingen innenfor kapitalismen, en oppfatning de revolusjonære tok avstand fra. De borgerlige feministene så kapitalismens friheter og avstand fra reguleringer, som et redskap til å bli kvitt hindre som eksisterte for kvinner mot å kunne bruke sine evner og muligheter. De så reguleringer og formynderi som noen av de største hindringene for at kvinner og menn ble behandlet ut fra hvem de var, ikke ut fra kjønn. Denne troen på gulrot fremfor pisk, og å bruke markedskreftene fremfor mer formynderi, deles av Høyres Kvinneforum.

Vi har kaldt oss borgerlige feminister. Borgerlig feminisme tar utgangspunkt i at kvinner er sterke individer som ønsker å ta ansvar for seg selv og sitt liv. For å få muligheten til det må vi som kvinner få muligheter ut fra våre evner og ønsker, uten at det blir satt begrensinger ut fra kjønn. Vår ambisjon er å arbeide med normer og holdninger for å øke kvinners muligheter til å leve de liv de ønsker.
I mange tilfeller fremstilles ofte kvinnen i feminisme debatter som et offer for et patriarkat som bestemmer spillereglene. Hun er et offer for omstendigheter som hun aldri kan rå over. Hun er et offer innestengt i sitt kjønn og dermed i forlengelsen ikke lenger et individ. Hun inngår i stedet automatisk i en gruppe som ikke selv har styrke til å ta beslutninger, eksempelvis for egen familie. For om hun bestemmer seg for noe som ikke passer inn i de radikale feministers ideer, så er forklaringen at hun handler ut fra segmenterte kjønnsrollemønstre. Ikke at hun har gjort et eget fritt valg.
Det må derfor fremmes en borgerlig feminisme, som tar utgangspunkt i at kvinnen er en ressurs. En feminisme som innser at norske menn ikke automatisk er kvinneundertrykkere. Men som ikke underkjenner at det finnes undertrykkere også blant menn. Eller at det finnes en diskriminering som ikke kan forklares ut fra annet enn gamle kjønnsrollemønstre. Høyre vet at kvinner generelt sett ikke er ofre, tvert om. Kvinner er kraftfulle, kompetente, kreative og ressurssterke. Kvinner er overrepresentert på norske universiteter, og preger i større grad viktige samfunnsarenaer. Ikke så mye offermentalitet, men ganske så sterke. Det er bare når man også våger å se kvinner som individer og ikke bare som en heterogen gruppe, at likestillingsarbeidet vil bli tatt på alvor.

Målet med Høyres Kvinneforums politiske engasjement er at kvinner og menn skal kunne forene utdannelse og arbeid med hjem og barn på like vilkår. Roller og normer får ikke begrense individenes frie valg. Vårt menneskesyn hviler på tanken om alles like rettigheter og muligheter. Visjonen om et likestilt samfunn er også et spørsmål om velferd og valgfrihet. Om hvert individs rett og mulighet til å forsørge seg på sin lønn og å bidra til økt tilvekst og konkurransekraft.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ser du søster….

Jeg leste akkurat et dikt som en av mine gode politikervenner la ut. Min gode venns farmor gav henne et avisutklipp hvor diktet stod. Etter det har hun alltid hatt det med seg - som lærer og i sin praksis som ergoterapeut. Som gammel hjelpepleier med mange års erfaring på både dementavdeling og i hjemmesykepleien traff det meg rett i hjerterota og jeg kom plutselig på halvevalueringen i min første praksisperiode  som var på nettopp en avdeling for demente. Det var den gang vi fikk karakterer på praksisen og jeg var ung og mer eller mindre moden. Jeg husker lærer'n min (og jeg selv) var fornøyd med tilbakemeldingene fra kollegaene mine, men hun hadde et veldig viktig spørsmål. -Bortsett fra medisinhåndtering og vasketeknikker, hva er det viktigste du mener å ha lært av å være her så langt? Jeg som knapt hadde sett et pleietrengende menneske før, og langt mindre demente. Hva har jeg lært? Et spørsmål som umiddelbart virket ganske enkelt å svare på, ettersom jeg var så grønn da je

Vold og overgrep mot barn - kampen trappes opp

Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes, og kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer. Mørketallene er store, men nyere norsk forskning viser at 21,2% kvinner og 7,8% menn har opplevd seksuelle overgrep eller krenkelser i barndommen. Det vil si ca 725 000 personer. Hvis man regner med voldsutsatte i tillegg, dreier det seg om godt over en million mennesker med traumatiske opplevelser. Vold og overgrep er ikke en privatsak, men et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som angår oss alle. Jeg er stolt av å tilhøre et parti som tar dette på alvor. Det har de vist gjennom hele denne regjeringsperioden. «En god barndom varer livet ut» ble lansert i 2014. Dette er en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Denne ble fulgt opp av  Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn ,  som inneholder en rekke tiltak og strategier for å redusere forekomsten av vold og overgrep. Et annet viktig aspekt i planen er at

Ana Luisa Rebora - salgsutstilling

Velkommen til utstilling Starter: 12. juli 2010 kl. 12:00 Slutter: 30. juli 2010 kl. 16:00 Sted: Galleri Stallen, Gamlebyen, Fredrikstad Ana Luisa Rebora er født 1962 i Guadalajara, Jalisco, Mexico. Hun har de siste 10 årene bodd i Norge i sommerhalvåret og i Mexico om vinteren. Ana Luisas artistiske vokabular ligger i det abstrakte og figurativ abstraksjon. Hennes bilder er en reise gjennom en verden av usigelig skjønnhet og mystikk. Gjennom labyrinter av lys og skygger åpenbares spøkelsesaktige skikkelser og motiver som skildrer menneskesinnet, ofte med engler som element. Gjennom motivenes form, farge og komposisjon makter Ana å skape en unik, oppriktig atmosfære og viser med dette at hun mestrer malerkunsten til fulle. Ana Luisa gir mye av seg selv i maleriene sine, og fordi de oppleves som så ærlige og ekte er hun en av sitt hjemlands mest anerkjente og respekterte kunstnere. Her i Norge en hun særlig kjent for sine englebilder som også kunstkjenneren dron